Det nærmer seg årsskiftet. Da er det ganske vanlig å gjøre opp regnskap over tingenes tilstand. Noen vil for eksempel se seg sjøl i speilet. Ikke gjør det. Du risikerer ubehagelige innsikter.
Puddingguten i Stusselegstugu
Pudding, pudding, pudding
Puddingguten i stusselegstugu
åt pudding heile dagen
ja, puddding te frokost og pudding te dugurds
te han fekk vondt i magen
Pudding, pudding, pudding
Ein dag så vart det før mykje pudding
og sole ho gjekk ne
og puddingguten han song siste verset
men forsynte seg ein gong te
Pudding, pudding, pudding
Puddingguten ok upp te Sankt Peter
kan skjøne han vart frelst
der sit han vel enno og eter og eter
og pudding e' det vel helst
Pudding, pudding, pudding
(Med ynskje om framføring som talekor - akkompagnert av Indre Skjåk Munnhørpelag, gjerne ved ei enkel tilstelning i stugu på Fokkstugu Fjellstugu)
Roadkill song: kjørte på et dyr på veien
Fra flere speil i bilen ser vi dyr på veien blø
mens vi venter på at Willie, Neil og Bob skal dø
En pris for skjønnhet er nødvendig å betale
roper menn i dress som holder samme tale
Å, søte lukt fra blomstrende og svaiende syriner
Å, vakker sang fra fjerne skjær og falmede sirener
Ingenting skal bli som før er selvsagt melodien
Mens alle vakler videre på denne slitte stien
Du tror du overlever også denne siste gangen
og skriver flittig videre på samme kjente sangen
Fuglene flyr lavt og varsler endinger i været
og selve faen fører kniven sin langs slipelæret
Å, varme vinder stryker oss om kinnet
Å, gamle drømmer ligger oss på minnet
Alle ting de glitrer og de lyser så imot oss
men det er ikke styrke nok i barnslig tross
Snart er det tid for siste sang og siste kveld
i tunge, lange skygger når sola er på hell
Fuglene skal synge like flott når ditt er dødt
Den siste idioten er selvsagt ennå ikke født
Å, første gang den gir så mang en småting rang
Å, når du glemmer teksten er det siste sang
Da får du bare nynne med på melodien -
så er det tid for siste steg på siste stien
Sommeren er merkelig nok så vakker at det blir for mye noen ganger.
Da kan man gå på konsert. Og høre på noe svart, eller blått. Blues. For eksempel med Nick Cave.
Bildet under tok jeg på "Øya" for et par år siden. Og pastoren fra Australia skuffa ikke.
Jeg skal ikke late som jeg er i den ligaen. Men han inspirerer oss andre til tørre å gå i kjelleren. Så derfor ble det en blues denne gangen:
Hviskeblues
Det er ikke lett å få sagt det
Det er ikke sånt som blir sagt
Det er ikke rett tid å si slikt
Du har ikke ord i din makt
Du er ikke mann for å si det
Du veit når de andre kan se
Det er noe der som du dras med
Ei vekt som kan få deg i kne
For det er
Hviskeblues på gang
Hvisker fram en sang
Visker bort en mann
Det er litt for mye å be om
Hvor veik skal du vise deg fram
Den sikre er ikke så sikker
En løve tør te seg som lam
Du trenger et smil uten tanke
Du ser etter himmel og hav
En dag uten formål og trang i
En nåde og ikke et krav
Men det er
Hviskeblues på gang
Hvisker fram en sang
Visker bort en mann
Det har akkurat vært seriestart i fotballen. Over det ganske land og på flere nivåer.
Norge er et vinterland, så støtteapparatet trenger gode klær. Slik oppstod den typiske trenerjakka.
Så seint som i fjor var jeg en av disse vaggende boblejakkepingvinene:
Boblejakkemenn
Snart er det hælj, og det er match igjen
da møtes de alvorlige boblejakkemenn
Med sammenbitte kjever og nedrykket nær
en innkapslet, posete boblejakkehær
Med dundyna rundt seg - under feberhvite fjes
de flokker seg forpinte på hvert et fjell og nes
De ønsker så mye, det er helhjerta karer
som glefsende bikkjer og oppskremte harer
De urolige pingviner vagger til og fra
og lar seg intervjue i aviser og bla'
Der gjentar de besvergelser som slike prester gjør
og viser fram ei boblejakke sponsor'n har sett før
Så kommer siste matchen, en søndag er det over
og alle ambisjoner går og legger seg og sover
Vi lyser fred i ømhet over disse boblemenn
til klorofyllet spruter og de stolprer ut igjen
Aldri vært i Dublin